Hans fikk effektiv behandling for fremskreden prostatakreft
Som mange andre menn i Sverige pleide Hans å gå til årlige helsekontroller, som inkluderte prostataspesifikke antigentester (PSA-tester). Da helsesjekken i 2005 skulle gjennomføres, hadde han ingen anelse om hvor mye PSA-verdien ville overraske ham.
I dag, 15 år senere, har Hans nettopp kommet hjem fra Docrates Cancer Center i Helsingfors, hvor han har gjennomgått sin siste strålebehandling.
Den første vanskelige beskjeden
Hans er en 73 år gammel mann med et innbitt konkurranseinstinkt. Det har han hatt siden han var liten gutt. Han er spesielt glad i ski, som han også har lykkes med.
Hans synes ski er interessant fordi han føler han gjør det bra. Når han presser seg oppover bakkene, føler han seg sterk.
«Jeg liker også å være utendørs. Det gir meg styrke».
Kreften var imidlertid noe Hans ikke kunne konkurrere med. Det knusende budskapet om at hans PSA hadde steget til 4,1, forandret livets gang fullstendig.
«Det var et mareritt og en veldig vanskelig tid. Jeg klarte imidlertid å bearbeide det, og min kone Monika var også utrolig støttende. Jeg var veldig heldig som var omgitt av familien i en vanskelig periode».
Behandlingen starter i Stockholm
Ytterligere undersøkelser utført på Hans bekreftet at han hadde prostatakreft.
Han fikk henvisning til Karolinska Universitetssjukhuset, hvor det ble oppdaget at han ikke kunne opereres. Hans ble anbefalt behandling med ekstern strålebehandling og interstitiell HDR brachyterapi.
I november 2006, etter de første behandlingene, ble hans PSA-verdier redusert til et nivå som ikke kunne måles.
«Etter dette hadde jeg kontroller hvert halvår. I åtte år var alt bra, helt til PSA-verdien steg igjen i 2014. Budskapet var like knusende som det var første gang. Jeg hadde akkurat blitt vant til tanken på at jeg var helt frisk, og alt måtte begynne helt på nytt. Det var skikkelig vanskelig».
Legen foreslo enten behandling med cellegift eller hormonbehandling. Hans foretrakk hormonbehandling fordi han ikke hadde hørt mye om cellegift. Dessverre for Hans virket ikke behandlingen.
Nytt håp fra Docrates
I februar 2018 leste Hans’ kone Monika om en mann som hadde fått kreftbehandling ved Docrates Cancer Center i Finland. Artikkelen beskrev behandlingsmetoder som vakte parets interesse.
«Jeg ringte Docrates med en gang og hadde min første avtale allerede i begynnelsen av mars 2018. Jeg møtte Timo Joensuu, en spesialist på kreft og strålebehandling, som var svært optimistisk med hensyn til min situasjon».
Hans gjennomgikk først en PET-CT-skanning på Docrates. Ettersom det ble påvist flere metastaser i skanningen, bestemte legene seg for å starte lutetium radionuklidbehandling umiddelbart. Fysikeren ved Docrates forklarte Hans nøyaktig hva som ville skje i behandlingen.
Hans forteller at han har fått svært personlig og individuell oppfølging hos Docrates.
«Hvis jeg hadde en avtale til et bestemt tidspunkt, ble jeg behandlet akkurat da. Hvis jeg besøkte en lege, var helsepersonellet oppmerksomme på dette hver gang. Som en person som kun snakker svensk, fikk jeg alltid en tolk for å unngå misforståelser».
En positiv melding
Etter sitt første behandlingsforløp vendte Hans tilbake til Sverige. Han ankom Helsinki igjen i midten av mai. Det ble konstatert at halvparten av kreftens metastaser var blitt utradert. Videre behandlinger var planlagt i juni og juli.
«Allerede i august var det meste av kreften fjernet», sier Hans.
For å eliminere de siste metastasene var cellegiftbehandling først planlagt for Hans, men måtte avsluttes på grunn av utslett. Behandlingen ble endret til hormonbehandling, som Hans fikk på Kristina-klinikken i Stockholm.
«Da legen ved Kristina-klinikken leste journalen min fra Docrates, var det overraskende at metastasene virkelig hadde forsvunnet».
Etter hormonbehandling gjennomgikk Hans også strålebehandling. I januar 2020 hadde hans PSA-verdier falt til et nesten umålelig nivå på 0,03.
Gleder meg til våren og sommeren
«Selvfølgelig er det vanskelig, men for å komme seg videre og føle seg bra, må man bare gå tilbake til hverdagslivet. Jeg prøver å ta meg sammen og føle meg så bra som jeg kan. Jeg har ingen store planer for øyeblikket, men jeg ser frem til våren og sommeren når jeg kan komme meg ut og se på barnebarnas fotballkamper, for eksempel» sier Hans.
Hans sier at Docrates Cancer Center trolig var redningen hans. Der fikk han håp og optimisme i tillegg til glimrende spesialisert medisinsk behandling, som han aldri ble tilbudt hjemme.
«Rett og slett flott behandling», sier Hans og minnes samtalen med en finsk pasient like før han reiste tilbake til Stockholm: «Vi er litt foran dere på noen områder», sa han til meg. Jeg sa til ham: «Dere er foran oss på alle områder».
