Mikael hadde aggressiv prostatakreft: Nå skal jeg få mest mulig ut av hvert eneste øyeblikk
Kanskje det var et vanlig symptom på å bli gammel. Dette trodde Mikael Lagström fra Åland for et par år siden da han begynte å få problemer med å urinere.
Mange av Mikaels mannlige jevnaldrende hadde lignende problemer og prostatahyperplasi. Han mistenkte også at han led av forstørret prostata, og at han trengte reseksjonskirurgi. Problemene var imidlertid små og forårsaket ingen store vanskeligheter i hverdagen. Han følte seg energisk og i form.
Mikael, som hadde jobbet som tannlege i mer enn 40 år, hadde offisielt trukket seg tilbake fra sin egen tannklinikk, hvor han jobbet sammen med sin kone og partnere. Hans lange dager på kontoret endret seg til et par vaktskift i uken.
Den yngste av Mikaels fem barn, en 28 år gammel sønn og hans kone, hadde utdannet seg til tannleger og begynte å jobbe i familiebedriften, noe som også ga stor glede. Nå hadde Mikael mer tid til sine kjære hobbyer: seiling, hagearbeid med kona og skiturer i nord. Livet virket å være i balanse.
Da vannlatingen fortsatt var vanskelig våren 2020, lurte Mikael på om han skulle oppsøke bedriftslegen for å få målt sin prostataspesifikke antigenverdi (PSA) med en blodprøve. Men så rammet COVID-19-pandemien, og Finland stengte ned. Det gikk et helt år før Mikael fikk tatt blodprøve.
En urolig natt
PSA-verdien var høy, akkurat som Mikael hadde mistanke om. Det var våren 2021, og Mikael og svogeren dro på en ukes skiferie i Kajaani.
«Jeg gikk 35 kilometer på ski om dagen, og jeg følte meg veldig bra. Jeg var imidlertid bekymret over testresultatet», minnes han.
Mikael fikk utført en ny PSA-analyse etter et par uker, bare for å være på den sikre siden. Verdien hadde steget igjen. Som tannlege hadde Mikael en følelse av at han kunne ha prostatakreft.
«Jeg var oppe en natt og lurte på hvilken tjeneste jeg skulle velge: et kommunalt sykehus eller det private kreftsenteret Docrates?
Mikael hadde lest artikler om Docrates og hørt rosende omtale om kreftsenterets aktiviteter og avanserte behandlinger. På den annen side trengte han å passe på økonomien sin: Hvor skulle han få pengene til behandlingen sin fra? Kanskje ved å selge seilbåten?
Mikaels gode barndomsvenn var kunde hos Docrates på grunn av prostatakreft på den tiden. Han kunne fortelle at behandlingen var glimrende. Tilgangen til behandling og framdriften var også betydelig raskere enn i det overbelastede offentlige helsevesenet.
«En venn som startet sitt behandlingsforløp på et annet sykehus, sa at han ville ha dratt rett til Docrates hvis han kunne skru klokka tilbake. Det overbeviste meg».
Mikael spurte sine kjære hva de ville synes om han solgte seilbåten og brukte pengene og sparepengene sine på kreftbehandling. Familien syntes det var en god idé.
«Til slutt var det ikke et vanskelig spørsmål; Hva kunne jeg gjøre med seilbåten eller pengene mine hvis jeg var død?»
Sjokket kom om natten
I slutten av april sendte Mikael en e-post til Docrates om tilgang til behandling. En halvtime senere fikk han et detaljert og grundig svar fra kreftsenteret. Han ble anbefalt en umiddelbar undersøkelse og diagnose.
«Jeg kontaktet Docrates på torsdag, og allerede mandag morgen var jeg i Ruoholahti for diagnostisering. Situasjonen min ble håndtert veldig raskt, noe som gjorde meg trygg i en vanskelig situasjon», sier Mikael, og roser personalet.
Undersøkelsene avslørte at Mikael led av aggressiv prostatakreft som hadde spredd seg til skjelettet. Det ble vurdert å være en kreftform med høy risiko for videreutvikling. Timo Joensuu, grunnleggeren av kreftsenteret, som er spesialist på kreft og strålebehandling, fortalte Mikael om diagnosen da han var hjemme på Åland noen dager senere.
«Jeg var først optimistisk om at det ikke kunne være så ille, fordi jeg var i så god fysisk form. Da jeg forsto hvor aggressiv kreften var, endret jeg mening».
Om kvelden la Mikael seg med ro i sjelen, men våknet redd om natten.
«Det var da jeg fikk sjokk. Det er den eneste gangen jeg virkelig har hatt sammenbrudd siden jeg ble syk». Heldigvis hadde angsten gått over neste morgen.
Han følte seg lettet og trøstet av legens presise og individuelle behandlingsplan, som de kort tid senere gikk gjennom sammen.
Sluttrengjøring pågår
Mikaels behandling startet med hormonbehandling i begynnelsen av mai, og bare et par uker senere byttet han til radionuklidbehandling med lutetium.
«Mine behandlinger var allerede svært avanserte ved Docrates da avtalen jeg hadde for den første konsultasjonen i offentlig sektor var i ferd med å nærme seg. Jeg avlyste avtalen i offentlig sektor med ro i sjelen».
Ifølge den opprinnelige planen skulle Mikael motta lutetiumbehandling en gang i måneden, tre til seks ganger. I Mikaels tilfelle var kun én behandling nok til å oppnå målet om å redusere PSA-nivået fra 60 til under 1. Mikael fikk da både ekstern og interstitiell strålebehandling, eller HDR-brachyterapi.
Mikaels prostatakreft hadde omfattende spredning til skjelettet, men metastasene var relativt små.
«Etter behandlingen ble skjelettet skannet på nytt, og det ble konstatert at halvparten av alle metastasene hadde forsvunnet helt og resten hadde krympet betydelig».
Cellegift ble ikke brukt i det hele tatt, da det ikke var nødvendig.
Nå er det tid for sluttrengjøring. Slik beskriver Mikael det siste stadiet, der han får radium-223 radionuklidbehandling rettet mot skjelettet hver fjerde uke.
«Det er en skånsom behandlingsmåte for pasienten i den forstand at den medfører svært få bivirkninger. Situasjonen min nå er veldig bra. Det er mulig at jeg vil bli helt frisk fra kreften».
Mikaels tilstand vil fortsatt overvåkes og kontrolleres regelmessig hver 3. måned.
Svenske-klubben møttes på venterommet
Det har ikke vært vanskelig for Mikael å reise mellom Åland og Helsinki for å få behandling.
«Reisene har ikke vært særlig krevende for meg siden jeg har vært så motivert. Dessuten er det alltid en glede for en gammel seiler å være til sjøs».
Mikael er bare innom Helsinki i noen timer før han reiser tilbake til Åland samme dag. Under de lengre behandlingsperiodene om sommeren ble han værende i Esbo som huspasser for venner mens de var borte på ferie.
Litt uventet oppdaget han også den sosiale siden av behandlingsbesøkene etter å ha blitt kjent med andre prostatakreftpasienter på venterommet, som ofte hadde sine avtaler samtidig.
En gruppe på fem menn begynte å kalle seg Svenske-klubben, fordi tre av dem kom fra Sverige, og i tillegg til Mikael var det en annen finlandssvensk mann fra Åland.
«Det var mye diskusjoner på venterommet hver gang. Etter hvert begynte alle å komme tidligere enn nødvendig, og etter behandlingene ble vi igjen litt lenger for å snakke sammen».
Støtte fra likemenn var veldig viktig. Mikael ble lettet over å kunne diskutere saken med folk med den samme sykdommen.
«Jeg ble nær venn med en av dem, og vi holder fremdeles kontakten».
Trygg til enhver tid
Pålitelige, empatiske og grundige. Profesjonaliteten til Docrates-personalet verdsettes høyt av Mikael.
«Hele denne tiden har jeg følt meg trygg og godt ivaretatt. Alt har gått veldig bra, uten problemer av noe slag».
Han setter spesielt pris på tilpasningen i behandlingen: at behandlingsmetodene er svært nøyaktig skreddersydd for sykdommen og hans individuelle symptomer.
«Etter min mening er akademisk medisin ofte for generell, og flere som lider av en bestemt sykdom blir lett slått sammen og får den samme behandlingsplanen. Jeg er glad for at Docrates står i spissen for utviklingen av tilpasset og effektiv behandling».
Mikael har aldri angret på beslutningen om å dra til Docrates for behandling. Han bekymrer seg ikke en gang over å ha mistet seilbåten sin.
«Jeg har mange venner som elsker å seile, og jeg er alltid velkommen på båtene deres», sier han med takknemlighet.
Alle kan få kreft
Det er vanskelig å tro at Mikael, som muntert skravler og ler, fortsatt var usikker på fremtiden sin i fjor vår.
«Jeg har alltid spist sunt og unngått unødvendige karbohydrater. Under strålebehandlingen gikk jeg ned litt i vekt, men alt har kommet tilbake siden. Jeg har veldig god appetitt. De ekstra kiloene på magen forsvant en stund, men kom til slutt tilbake», ler han og klapper seg på magen.
Mikael tar vare på tilstanden sin ved å være fysisk aktiv. Gjennom hele sykdommen har han trent nordisk gange, løpt kortere distanser i rolig tempo til å begynne med, før han tok raske spaserturer på mer enn en time.
Mikael sier at alle kan få kreft, uavhengig av deres sunne livsstil. I Mikaels tilfelle var kreften trolig forårsaket av det arvelige BRCA-genet, ettersom moren døde av eggstokkreft. Det samme genet forårsaker prostatakreft hos menn.
«Som tannlege skulle jeg ha vært mer årvåken, men jeg trodde jeg var i så god form at det ikke ville angå meg. Nå blir barna mine også regelmessig undersøkt».
Støtten fra familien og partnere har vært svært viktig for Mikael under sykdommen hans.
«Det er en velsignelse at jeg har vært i stand til å videreføre mitt livsverk til mennesker som er like lidenskapelig opptatt av yrket som jeg er».
For Mikaels kone var det vanskelig at mannen hennes ble alvorlig syk, men takket være vellykkede behandlinger er også hun trygg på fremtiden.
«Vi har kommet nærmere siden jeg ble syk, og vi snakker sammen mer enn før».
Verdsetter hvert minutt
Etter den alvorlige diagnosen begynte Mikael å reflektere over meningen med og innholdet i livet.
«Jeg setter pris på hvert minutt på en helt annen måte enn før. Jeg var på vei mot denne tankegangen før, men litt for sakte. Nå skal jeg gjøre det beste ut av hvert øyeblikk».
Hans kjære har blitt viktigere enn noensinne.
«Tidligere var det lett for meg å be om for mye av meg selv og andre, men nå er jeg mer avslappet om alt. Jeg blir nesten ikke sint eller opprørt over noe lenger».
Akkurat nå nyter Mikael livet sammen med familien, gode venner og hobbyer. Han liker kormusikk, og han er formann i Mariehamns kvartetten kor, samtidig som han også er frimurer.
Mikael blir ofte spurt om hobbyene hans har gjort det lettere for ham å få tankene vekk fra kreften og behandlingen mens han har vært syk. Han rister på hodet.
«Jeg har ikke hatt behov for å distrahere meg selv. Mine tanker har alltid vært konstruktive og positive, og jeg trengte ikke å flykte fra virkeligheten. Jeg har hatt stor tillit til legene mine og behandlingene jeg har fått».
Naturligvis har viktigheten og fellesskapet i sosiale relasjoner blitt mer tydelig etter hvert som restriksjoner på grunn av COVID-19 har blitt opphevet.
«Og siden gjennomsnittsalderen i koret er ganske høy, er jeg ikke den eneste med mine plager og erfaringer. Vi kan snakke om personlige ting på en svært frigjort måte», sier han med glimt i øyet.
Helbredelse er mulig
Mikael har en tydelig beskjed til alle som tenker på å dra til Docrates for behandling:
«Gjør det nå. Jeg har ønsket å være åpen om min egen sykdom, og jeg håper å hjelpe andre ved å dele min historie. Jeg tror også at investeringen av pengene mine her vil bidra til utviklingen av kreftbehandling».
Akkurat nå planlegger Mikael en ny skiferie i Lappland. Han tror han kan gå like langt på ski som for ett år siden: 20 kilometer bør være enkelt.
Han slutter aldri å være imponert over effekten av hjelpen og omsorgen han fikk.
«Til å begynne med var jeg ute etter flere leveår. Nå kan til og med full helbredelse kan være mulig. Jeg kan ikke tro hvor godt det føles».
Selv om sykdommen skulle komme tilbake, sier Mikael at metodene og behandlingene utvikler seg for hvert år.
«Jeg tror og stoler på at alt vil ordne seg. Mitt grunnleggende prinsipp er at jeg har tenkt å holde meg i live lenge», sier han og smiler.
